8 jan Lille Blå

Lite fantasifullt, men måtte være tilbake tidlig, og Lille Blå er jo fin nok. Opp via linken, men ned mot Finnheia, men svingte nordover lenger ned. Stort sett fine snøforhold, men tett på toppen og en del vind. Nesten med forbauselse går jeg fra ungdommen - slik god tid de har!

11. desember på Ullstind

Leste Natur og Miljø om "villsnø" og "tamsnø" i går. Lars Haltbrekken filosoferte over det fenomenet at "vill" ble påsatt ord som før var naturlig, og at kunstproduktene beholdt den vanlige formen. Laks ble til villaks for å skille den fra oppdrettslaksen - eller bare laks osv. Villsnø sa Rolf Nyhus i 1997, tamsnø sier Lars Haltbrekken og minner oss om at konkuransene helst foregår på kunstsnø. Enten er (vill)snøen bearbeidet, trakket og tilberedt  eller enda "bedre": nemlig kunstig framstilt av snøkanoner.
Men la nå det fare med de som renner etter gull og ære.
I stedet skal vi være glade for all snøen vi har fått rett fra himmelen i år. Om det ikke akkurat har lavet ned - så er det jo plenty - og fast og fint under det siste løssnølaget (som noen i engelske termer kaller pudder). Og herlig, morsomt og rasende flott var det også i dag. Takk for fin tur på Ullstind!

5. desember Finnlandsfjellet

Det er de som hevder at ved et naturens lune ble ikke akillessena festet direkte til skiene. For å bøte på denne forsømmelsen skaffer man seg randoneeski. Som svoren tilhenger i unge år - kom dagen da jeg igjen forsøkte træletilværelsen på slalomvis. Det kan nok komme som en overraskelse på mange, men i dag bandt jeg hælen fast etter 40 år i fri flyt. Så suste jeg ned fra fjellet. Morsomt og fartsfylt og ut i henget. Styrte rett ned i åpne korte svinger. Snøen sprutet vel opp der bak meg? Så på skare i storsvinger mellom trær og busker som skynte seg med å trekke seg vekk. Hele bakken ned og en siste skrens og stopp. Så enket! Ja,og  så hang jeg ikke over stavene og hikstet etter pusten, gne heller ikke melkesyra ut av låra, men rett opp igjen- ny runde. Huuuuuiiiiaaa! Så enkelt - så farlig!
Jeg må minnes min gamle far som sa: "I bilen er jeg like sterk som før!"  Så best å svinge hælen opp - så ofte som mulig!!

27 - 28. Nov. Kjølen og Lille Blå

Raske små turer i helga. Lørdag på Kjølen på vanlige fjellski og BC-bindinger. Likevel fint å kjøre telemark ned i gjen. Og så flott den første mørketisdagen - med vel så flotte farger i nord som den rødlige sørhimmel.  Mer skyer søndag og her er det kjente Bentsjordtind og Klemmartind vi ser i sør. Nydelig føre også den dagen. Svingene på de tunge og store.

Gorzelvtind 14. november

Henta Christoph og dro av gårde i noe usikkert vær, men så opplevde vi det bare så flott. Skyer over nabofjellene, tåke over fjor og sund - men merkelig nok - slik opplevde våre venner og kjente det på "sine" fjell.
Her ser vi Hamperokken og Bjørnskardtind.

Kent Hugo måtte gjøre vendereis - Han hadde glemt skoene. Christoph lånte staver - for sine egne hadde han kjørt fra. Men det skal han ha - glemmer han - så glemmer også Claudia. Hyggelig med ungdommen! (når man ikke har glemt noe selv)

Føret var slett ikke værst - lite snø til tross. Men ujevnt var det og ei Silvretta-ski tok jeg knekken på - den brakk under kjøring uten at jeg falt! Filleski!?  Se bildet - knekt rett i skruehullene.  

Skiene er levert inn - håper å få nye på garantien - hva enten det skyldes monteringsfeil eller ei spesielt veik ski. Skulle det vært et oppbygd stykke til avstiving?

Siste nytt:  Fikk ikke nye, men skikkelig avslag på et par nye Völkl - men  så må det nye feller til osv. Jaja.

Lille Blå - herlig føre 13. November

Først ergerlig over at P-plassen ikke var brøytet og P-skiltet på snuplassen forbød oss parkering. Men så startet vi fra kirkegården og la i veg opp like ved Finnheia. Nydelig føre, fast skare under og dels supert for nedkjøring. Her min lille Blå på veg opp. Virkelig en flott novemberdag - slik får vi ikke igjen før i sist i januar. Så vi må ta godt vare på dem. Vi var bare tre der oppe. Jorunn, Jan Thomas og jeg.

Finnheim- og Stormheimfjellet 6 -7 nov

Lørdag var Jorunn og jeg på finlandsfjelelt - fin sol - og mye vind. Det likte Knut F m. fl. som nærmest fløy med dragene sine. (bilde kommer)

Søndag dro Christoph, Jan Thomas - og etter hvert også Gudmund i veg til Stormheimtind. Opp henget mellom stupene og samme veg ned. Fast skare og fjellføre opp i høyden, men flott å kjøre ned henget og helt til vegen.

Dette var åpninga på sesongen - måtte formen bli bedre!

Foto: Gudmund S.

Tro om dette kan bli gammelmannssporten? Når man ikke orker å gå opp? Men kan man skru av vinden når man er oppe?

Fredagspadling 10. sep 2010

Kunne ikke la være:
Det kniper på godværsdager og de som kommer i september er bare så altfor fine. De skjærer i hjertet så skarpe er de - så lengselsfulle er de. Man må gripe sjansjen. Padla rund omkring ut mot åpent hav og inn mellom holmer og skjær i skipsleia. Og gikk i land på ei solvendt og skjellvakker strand med niste og kjel. Kunne ikke bli bedre det.

Varder - 13. juni

Kort søndagstur. Varden kan du jo lure på hvor er. Med hensikt er bare toppene så vidt synlige. Tørt og fint var det - varmt , og det ble en doven tur med kaffekok og hvil i lyngen.

Gieb'mecåkka - Ruov'doaivit - vår i fjellet 29. -30. mai

Flott tur over fire 1500-metere lørdag. Kjelelvtind 1569, Gieb'mecåkka 1526, 1521 og 1550. Flommen hadde gitt seg for denne gang, og bekker og elver var rolige. Fjelljo, ryper, fjellvåk, heilo, steinskvett, heipiplerke og gjøk i yr tilstand. Rødsildre i blomst. Snøen bar - men barrabbene mange. Dels lite sne i høyfjellet. 34 km over fjellet til Lappjordhytta. Retur langs merkaløypa. Jan Thomas og jeg. Ingen andre å se i fjellet.  
.

Steinskardtind Kvaløya 17. mai

Siste dag med gjengen. Etter camp ved Fugledalselva var hus i Nisevegen og tilnærmet luxus riktig velkomment. Men også siste dag før flyet gikk måtte utnyttes. Vi gikk over kammen under Stålhovedet og rente ned på andre siden og så tilbake igjen til Steindalstind og ned på godt føre. Flotte svinger - men trette ben. Ca 7000 høydemeter på 5 dager. Vi var riktig fornøyde. Takker Alain, Venke, Håkon, Joakim og Morten for flotte dager!

Rasmusstind 1224 16. mai

Høydemeterne satt nå gått i beina. Sure lår. Men flott tur likevel. Varmen var nesten uutholdelig nede i lavlandet. Flom og oversvømmelse. Øvre henget nokså bratt - men det ble flotte svinger. Nå dro vi hjem til Nisevegen. Det er om å gjøre å velge skred med omhu. Her sjekker Morten detaljene.

Kjølen 9. mai

Overraskende god dag. Det ble flott rundtur på fjellet her hjemme. 7 timer på tur. Gnistrende flott.
Her Jojo med Store Blåmannen og Orvasstind i bakgrunnen

Pernilsafjellet 1282

Jeg har lenge sett på Pernilsafjellets nordvestre side der det ligger rett i glaninga fra Gorzelvtind. Et vakkert heng ned i Tverrdalen. Det hadde slått Christoph også - så da dro vi bare.  Vi var alene og ikke et spor å se av annet enn revefanten. Nydelig anmars og vakre omgivelser.  Vår nedfart omtrent som vist. Regner med at ryktet om denne herlige fjellsida kommer til å renne som vakre broderier gjennom tørr nysnø. Velkommen etter.

Hollenderen holder hyperforhold

Strålende forhold, sol, varmt, dyp tørrsnø på nordvendte flanker og alle i perlehumør! Vanlig rute. Men på veg ned mot henget over vannet - ja så snudde vi og gikk opp igjen. Her rak det på venner og kjente og etterhvert ble toppen riktig som i veggen på Skarven en junifredags ettermiddag.

På bildene vår gjeng Dag, Lars og Bo, vaglet opp ved toppen bl a. Hilde, Marit, Margitta, Bengt, og utenfor bildet Gudmund og Rakel.

Kveldstur på Stor Ala i Bardu

I stor kontrast til sterkt "forurensede" Tromsø-fjell kan jeg tegne mine egne kunstverk på fjellsidene i Bardu i fred. Istind i bakgrunnen. Opp og ned på vestsida.

Kveldstur med gode venner 17. april

Lykken var at jeg så de hadde ringt i tide. Heiv meg rundt og var klar i samme øyeblikk som de stoppet utenfor; Jan Thomas og Jan Fredrik.  Etter et "lån" på ca 3 timer leverte de meg på døra hjemme. Herlig føre og flot ettermiddagslys på Kattfjordeidet. Men litt vind. Her er vi like ved toppen. Etterpå morsom nedkjøring - bare å hive seg ut. SMIL.

Veidalen Lyngen

Dagen etter Espen dro vi til alle kanter. Vi to til veidalen og gikk opp i passet under lelle Reindalstind. ca 750 moh. En nydelig dag!!

Rørnestind Lyngen

Espen holdt 50 års dag og vi kom til dekket bord - Det var topptur, rømmegrøt og treff i fjellet, og det var fest på Stigen vertshus. Her er Jan Børre klar for toppstøtet på Rørnestind  

Stuorasgaisi 1523 Påsken 2010

Stuoragaisi har lenge vært et ettertraktet mål. Nå la vi turen fra Altevann over Koievannet, gjennom Gassavaggi og opp til fjellfoten. Der slo vi leir og la straks lettet for pulk og sekk i veg opp de sist 800 m. Sola sto ennå høyt og vi frydet oss i fint fjellterreng og flotte omgivelser. Stuoragaisi ligger i en samling høye fjell som strekker seg fra Kistefjell i øst til Hjerttind i nordvest mellom Bardu og Målselv. Man kunne være fristet til å si at man kjenner ikke disse kommunene før man har stått på dem alle. Du er med på den?
Stor utsikt fra toppen: De før nevnte topper, Maddagaisi, Kirkestind, Grytfjellet (desverre bare 1499) , Alapppen, Hestryggen, Istind og så mange mange flere. Dagen etter inn i Påveskardet til Påvemoen og laveste punkt. Nydelig plass med fin skog og en solvendt voll. Så opp i Grønnhaugskardet, og dernest opp gjennom Nystedskardet som åpner for nedturen til Krokstad like ved Setermoen. Kreftene var på hell, så en  lang unnabakke var velkommen. Vårt hovedinntrykk var at mer innpå fjellene i Troms er det vannskelig å komme. Flotte og voldsomme fjellvegger, innbydende fjellrygger, trange daler med lys og skygge framkalte varige bilder på hjernebarken til Jorunn, Jan Thomas og meg.