14. - 15. sep. Likvika og Gåsvær

Frode kallet på Stormgjengen og jeg hengte meg på. Uanmeldt. Kvaløyvågen  - Likvika, ettermiddagstur til Gåsvær. Søkte etter bølger og små brott, men de daffe dønningene ga lite utbytte. Men fint var det. Noen bilder.

 

Motsol med pinhole-simulering

 

Frode runder nestet på Gåsvær

 

Innimellom lyste det riktig opp også

 

Litt regn i lufta. Vi fant ut at en gapahuk med baldakin ville passe for anledninga 

.. og det gjorde det.

Tok en liten runder sørover Kladfjorden på søndagen, men kom tidsnok tilbake til kafferasten på Gåsvær.

 

Det ruska litt på på ettermidagen



Jarle Kristoffersen - hedersmann på sjøen

 

8. sep Litletind - Tiurtind

Troms Turlag ba meg være turleder og velge et passende fjell. Det gjorde jeg, la ut en beskrivelse og fylte ut et skjema der jeg var tvunget til å kalle det en sterkt kupert tur. Det var det jo ikke. Det var bare rett opp i en passende stigningopp til vakre Litletind.  (Bortsett fra ekstraturen.) Flott skogs/traktorveg opp til skoggrensa og derfra bra sti og flotte lyng- og grasrabber. Til sist fin stein mose og lyng. Ikke noe ur. Men ekstraturen opp på "veggen" Tiurtind krevde litt småklyving. Fra begge toppene riktig flott utsikt. Aldeles flotte og hyggelig deltakere.


Herrene blandt deltakerne, Bent og Arne. 



Vår første hvil

Monika foran - Jiehkkevarri bak

Glorie rundt jentene med hund

Rast Litletind

Hull i Tiurtind

Topplatået på Tiurtind. Jiehkkevarri og lakselvtindene bak. Bent og Arne.

Utsyn vestover. Blåtind, Stortind og Tverrbotntind. Kvaløytinder hetl bakerst.

Høstfarger- og ennå var blåbæra fin.

31-01 sep Keinovuopio - Otern

Sykkeltur over fjellet fra Keinovuopio via Pältsa og Gappo til Otern. Avstikker opp Stordalen.
Ingunn sto for organiseringa og besto med all ære - selv været! Dette er en to dagers tur for mosjonister. Som en parallell til Birkebeinerrittet som et en dags ritt mer strabasiøs. Men det var bare stasvær og god tid da vi la i veg litt før elleve lørdag. Finsk buss fra Tromsø. Hyggelig og hjelpsom sjåfør. Han returnerte litt utstyr som vi fikk igjen på Otern neste kveld. Her er vi klare til å legge avgårde. Ingunn, Jon Vidar og Jan Børre på 29"-ere, Kirsti og jeg på 26"  Tre flunkende nye sykler. Gjetter de "trøstet og klappet" og ikke bare vasket og oljet som min. Husk olje og spruteflaske.

   Innover Kommavuopio var det 13 km grusveg opp til Sveriges (tidligere) nordligste faste bosetning. Nå noen litt værslitte tjærebredd bygninger. Her noen bilder fra vegen og

 



og veggen på den gamle sjåen

 Her begynte stien vestover mot Pältsa. I store trekk var den jo helt fin. Noen bekker med vierkjerr og søle etter ATVene, noen myer med klopper gjorde det litt spennende med risiko for gjørmebad. Men i det store og hele flotte stier. Og ikke minst et vakkert landskap i tidlig høstfarge. 

rr

Partiene med kopper som her oppildnet til balansering og sport. Lange partier med svinger krevde konsentrasjon og teknikk. Se langt fram - ikke ned. Styringa utviklet til kontrollert skrens på planke i svingene. Men glapp det var det bare å fortsette til fots.

Utsyn innover og vestover til Moskanvarri og Pältsa. Jan Børre her.

Oppstilt-bildet i lyngen sabotert av hvilende syklist (ikke avsvimt)

Kirsti i fint tråkk

Eskeren (feilaktig kalt morenen) mellom Pältsa og Gappo ser jo helt ut som en alminnelig fylkesveg i Troms, men holdt ikke normerte krav til stigningskoeffesienter, var smal og delvis envegskjørt. Morsomt og lett likevel. Vi steg av i de bratteste partiene. Like inn mot norskegrensa er det så steinete at vi bar syklene.

Jan Børre

Ingunn

Ingunn

Gappohytta. Kirsti er klar for søndagsturen.

Jan Børre passerer fotoposten.

Pause og samlig av flokken Her Parastind i bakgrunnen.

Vakre fjell og oppstilte sykkelvenner på en av hvilarhaugan.
Med en tanke for de gamle dager tok jeg et monochromebilde og også et pin hole-bilde. Her  Jon Vidar. Paras (Baras) bak.

Ned Parasdalen gikk det etter hvert fort og heftig unna på grus, mellom rullesteiner, over bekker og midt mellom dype hjulspor. Lite skrubbing. Men bevilget oss en rast.

 Skurcojohka. Skurkaktig har den skjult seg for oss fjellvandrere. Derav navnet? 

 Tyskerbrua. her Jon Vidar

Inne i Tyskerbrua i Stordalen tok vi korkdram. Jan Børre og Kirsti.

Avslutninga på turen var en drøy sykkeltur på bilveg ned Signaldalen, men bonusen er Otertind. Særlig i slike farger. Avslutta turen på Lungskroa på øl og middag. Flott sted som fortjener en tur innom når vi er på de kanter.

Turen er omkring 80 km eksklusive avstikkeren i Stordalen. Til Pältsa er det 35 km, til Gappo 46 km.   (Enkelt kart og noen detaljer legges ut senere.)