Det var med den vanlige lille uviljen eller kanskje engstelsen, jeg gruet meg til turen. Jeg bruker si at jeg ikke gleder meg til turen før jeg er godt i gang oppover i fjellet. Det er høyt og det er langt. Jeg vet det kan bli krevende. Nå som jeg har blitt 78 år kan er det vel ingen skam å innrømme det. Men det gikk fint. Grunnformen og vinterens aktivitet holdt godt nesten til topps. Deretter syntes lårene det var på tide å si fra. Vi dro ned på Balkongen til rast, og traverserte De hengende hager helt greit. (De som kjører fram til pynten mot Salen og skal ned der får mye større utfordringer - særlig på hardt føre). Vi passerte deretter Kveita og beholdt fellene på til vi var klar for nedkjøringa. Tynt lag sløsj ned på Fugledalsbreen og så ut Fugledalen. Så litt opp og over til Holmbukt i stedet for ut langs elva. Krevende, men flott tur sammen med Sidsel Grønvik og Jacob Wetche.
 |
| Holmbukttinden - de siste skritt inn på toppen |
 |
| Sidsel på Holmbuktinden |
 |
| Breen minker. Ekstra smal passasje krevde påpasselig kjøring. |
 |
| Mange var ute denne dagen, men skilt i tid etter form og start. |
 |
| Jacob og Sidsel på Fugledalsbreen. Vi har nettopp kjørt ned henget på 500 høydemeter. |
 |
| Jacob på snuten til Fygledalsbreen. Holmbukttinden og Jiehkkevarri (t.v.) bak |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
eTavle