Jiehkkevarri Min 56. tur 18. april 2026

Det var med den vanlige lille uviljen eller kanskje engstelsen, jeg gruet meg til turen. Jeg bruker si at jeg ikke gleder meg til turen før jeg er godt i gang oppover i fjellet. Det er høyt og det er langt. Jeg vet det kan bli krevende. Nå som jeg har blitt 78 år kan er det vel ingen skam å innrømme det. Men det gikk fint. Grunnformen og vinterens aktivitet holdt godt nesten til topps. Deretter syntes lårene det var på tide å si fra.  Vi dro ned på Balkongen til rast, og traverserte De hengende hager helt greit. (De som kjører fram til pynten mot Salen og skal ned der får mye større utfordringer - særlig på hardt føre). Vi passerte deretter Kveita og beholdt fellene på til vi var klar for nedkjøringa. Tynt lag sløsj ned på Fugledalsbreen og så ut Fugledalen. Så litt opp og over til Holmbukt i stedet for ut langs elva. Krevende, men flott tur sammen med Sidsel Grønvik og Jacob Wetche.

Holmbukttinden - de siste skritt inn på toppen

Sidsel på Holmbuktinden

Breen minker. Ekstra smal passasje krevde påpasselig kjøring.  

Mange var ute denne dagen, men skilt i tid etter form og start.   

Jacob og Sidsel på Fugledalsbreen. Vi har nettopp kjørt ned henget på 500 høydemeter.

Jacob på snuten til Fygledalsbreen. Holmbukttinden og Jiehkkevarri (t.v.) bak

 

Jiehkkevarrri nr 55 8. mai 2025

 Igjen er herlig tur over Jiehkkevarri over Holbukttinden via Balkongen og Kveita og helt ned til grinda på Fornes. Med Sidsel Grønvik, Eskil Selvaag, Svein Mikkelsen, Morten Kopola og John Giæver.  Lyngenguttan hadde reist hjem. 

Med Lyngenguttan 2024 rundt om kring

Flotte turer på Finnheimfjellet og Breidalsfjellet over Breivikeidet, Store Jægervasstinden og midtre Isskardtinden. 

Jiehkkevarri 2024 - min 54. tur

En fantastisk tur igjen med Lyngenguttan. Og Sidsel Grønvik.  Over Holmbukttinden til hovedtoppen, Balkongen og Kveita, og så ut til Fornes med hele troppen denne gangen. 

 

Jiehkkevarri - min 53. tur - sammen med Lyngenguttan. 6. mai 2023

Jeg hadde motet med opp. Det var fem år siden forrige tur. Alle slags unnskyllinger og liten tro på at formen skulle være god nok til elleve - tolv timers strev over traversen. Tanken på å gå over Holmbukttinden og dermed legge ytterligere høydemetre til en i seg selv høy nok topp hadde nok satt seg i margen. Syd-Vestbreen som jeg i mange år hadde gått, hadde skremt mine venner. Dette henget med milliarder av tonn is som kan kalve ut i breen nedenfor. Skjer det på galt tidspunkt kan det være fatalt.

Og akkurat på denne tida har jeg jo også de fineste tilbud om å gå på andre og mindre krevende turer sammen med Lyngenguttan til f.eks Storgalten, Fornesbreen med Tafeltinden, Daltinden osv. Flotte turer og herlige dager.

Men i år meldte det seg en dag i strålende vær og hele gjengen la i veg. John Giæver, Anton Giæver, Knut Oscar Fleten, Brynjar Fleten, Anders Olstad, Are Mellem, Arnfinn Aspenes, Dag Nilsen, Dagfinn Sætra, Johan Lindstrøm, Knut Magne Augset, Robert Myhrer, Trond Waage, Jan Størmer og Tarjei Tveito Skille - til sammen er alderen nesten 1000 år

Dronningruta i Vesterålen

På høyeste punkt - Sørkulen 518 m

Jorunn, fruen, og jeg kunne ikke ligge på Rivieraen (per Bjerkvik) hele sommeren, og fant det best å gjøre Dronningruta før knær og ankler protesterte. Det ble en aldeles flott tur, både bilturen og forturen. Vi fikk losji på Nyksund i en gammel brygge. Et enkel rom, men desto bedre omgivelser. Resturanten serverte oss god mat. Ruta er godt vist på norgeskartet på nettet. Vi gjorde hele rundturen til Stø og tilbake langs stranda og inn på stidelet ved Mælen. Bildene forteller vil i grunnen det meste, både om det gode været vi var velsigna med og de flotte omgivelsene

Fra Tjeldsundet

Nyksund

Dronningruta: 

Skipssanden 

Stø

Skipssanden

Skipssanden (vi badet)