2011- 2012 Forrykende nyttårstur i Indre Troms

Dette er vår tradisjonelle rundtur Devdis-Rosta- Dærta-Devdis og ned til utgangspunktet i Dividalen. Det er ca 8 mil i alt, så de korte dagene må utnyttes maksimalt. Den daglige rutine på hyttene om morran tar imidlertid så mye tid at jeg tenker det var bedre å la all frokostvasken og ryddinga stå til nestemann som kommer tidlig fram på ettermiddagen og har all verdens tid. Det blir jo like mye vasking på alle partere. Så kunne vi alle komme oss avgårde i tide. Men jeg tror det vil bli tatt ille opp i TURLAGET. (Forslaget stilles i hvile.)

Vi dro altså torsdag med tunge pulker og sekker opp alle bakkene til Devdiskoia og kom fram skymringa like før bare GPS finner koia i den tette skogen - dersom man ikke kjenner hver kurve i terrenget.  Merkelig sted Statsskog har gjemt den koselige koia.  Men så får man fyr på ovnen og kvikt er det lunt og varmt. Middag er det for tidlig å tenke på. Vi leser hyttebok og tar en "power nap" etter vår lille velkomstssnaps. Og forresten også en øl. Jan Thomas forsov seg og måtte innse at andre tok kokkefaget fatt. Mild forundring over at maten smakte godt - tross den merkelige blandingen.

Vi hadde håpet på godvær, men fredagen var grå og kald. Over Aslak var det riktig surt også. Tidligere har vi truffet på Hilde og Marit på Rosta, men denne gangen tok vi ikke sjansen på at slikt skulle inntreffe en tredje gang - og inviterte dem likegodt med på turen. Hilde lånte med seg Balder og en ekstra pulk som den kunne trekke på. Siden både Jan Thomas og jeg også trakk pulk var den ikke så lite stolt, og ville gjerne gå først både nå og da. Synd den ikke kjente vegen. Så stoppet den opp med pulken midt forran oss. Skal ikke si at det tok ekstra tid, men mørkt var det da vi kom fram.

Det sto ingen oppvask og ventet på oss på Rosta. Jeg slutter meg til at jeg er alene om ideen.  Hermien og Hans med hunder var allerede der - nær sagt som vanlig er de i fjellet på denne tida. Rutinen fra Devdiskoia gjentatt. Krafig kost og sitronfromars til dessert. (Enkel å lage - en pose og litt fløte.)

Lørdag morgen like før ni kom vi avgårde. Fulgte egne spor opp bakkene og svingte oppover mot Bossir i strålende vær. Her er de fleste bildene tatt. Og med brukbar glid kom vi også ned til Dærta innen det ble mørkt. Vi trodde på selskap av andre - så som Robert og Kjersti, eller Aslak P. Ja, også Per Olav og Helen kunne tenkes å være her. Men nei- vi ble alene vi fem (seks) nyttårskvelden.  Jan Thomas kveld ved kjøkkenbenken. Hva han disket opp så lang tid i forvegen viste seg å være en solid kake. Så ble det dadler i svineskinke stekt på plate til aperitiffen, indrefilet som hovedrett og så den kraftige sjokoladekake med fyll som fullendte middagen. Synd vi ikke fastet i stedet for å fråtse i snop den lange ettermiddagen. Hadde enda en kraftig gammel stivfrossen oppvask ventet på oss - ville appetitten vært skjerpet - tror jeg.

Det ble en forrykende start på det nye året. Egentlig var det værfast vi skulle vært. Men vi satset på at vinden og snøføyka kom inn bakfra. Der tok vi feil, og fikk uværet inn fra sida stort sett hele tida. Liten eller  ingen sikt. Sikker og trygg navigering av Jan Thomas like til vi kom ned i Devdis-skogen. Selv kunne jeg bare lede litt i kjent terreng mellom busker og kjerr fram til koia. Videre derfra og ned i mørke. Hjemme 22.00.  (Og her fortsatte "uværet" da et vannrør sprang lekk like etter midnatt: Det ble høytrykksvakt med vannsuger, forsikringsagenter, rørlegger og snekker -  og her pågår sjauen fremdeles.)  Gledelig nytt år!