Fotoene fra denne sommeren kan jeg se langt etter. Mulig aner jeg rester av dem på netthinna når jeg kniper igjen auan. For øvrig sitter det minner om dem på hjernebarken. Fotografiapparatet er sendt til reparasjon, og for minnebrikken på feite 8 GB som tok kvelden i samme slengen, er vel gode råd dyre?
La oss først og fremst male fram den flotte sommeren som var langt ut over det normale her nord. Når man i tillegg ligger i varmen på "Rivieraen" like sør for Bjerkvik og feiter seg i sola og har det liksom setersmør på nystekt brød, med en sixpack (i skapet) og med en kald en ved sin side, ja, da har dere vel bildet klart for dere?
Når det ikke er helt sant skyldes det min sønn og svigerdatter. Vi ble besterforeldre og dro nesten sporenstreks til Oslo for å avbilde fenomenet. Siden jeg ikke har noe bilde å vise fram, kan jeg forsikre dere om at den jentebabyen var strålende fin og søt og harmonisk og stolt av sine foreldre. Ikke et klynk!
Jorunn tok noen bilder fra våre små padleturer. Den ellers så kjente mistralen (austavinden) var borte, og sjøen speilblank. Det er komplett umulig å se forskjell på opp og ned på de bildene (ikke mine altså). Er det en sky oppe er det en sky nede, en øy og en ditto! Og doble kajakker som kopulerer mellom sjø og himmel. Jeg måtte faktisk oppsøke vinden for å få noen utfordringer en kveld!
Og multer! Bare multer. Jeg ligger og ser dem for meg når jeg sovner inn. På det beste var multebærsgradienten oppe i flere cm i minuttet enda det var et vidt spann! Håvet inn. Vi fikk nok - og ikke minst - jeg kan spise brødskiver med syltetøy til langt over jul.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
eTavle