Til Orvasstind på stegjern 31. januar 2010

1. bilde: Eskil og Jan Thomas kom innom med planer for Orvasstind. Skiføret var fullstedig gitt opp, og derfor stegjern og isøks. Stri vind og kulde til tross ville vi ut og opp. Med varm start fra bilen la vi i veg rett opp aksla og ei smal renne. Veldig fine forhold for stegjern og isøks. Fint føre med a.o. Vi holdt oss for det meste unna egga pga vinden, men her på første bilde står vi i blåsten og lar sola varme oss.

2. bilde: Mineralletinga i Troms har tatt seg opp. Her har vi fått øye på gull i sørvegen. At vi - med isøker og alle greier - ikke lot oss friste til å klatre ut i veggen og hugge gull, skyldes vår lille interesse for mammon, glitter og stas, men heller oppmuntrer til tur og godt vennskap. Ute i veggen der hadde vi snart blitt uvenner og begynt og sloss, tror jeg.

Siste bilde: Eskil på toppen. Vinden var heftig og kom i kraftige kast. Derfor knestående. Vengsøy i bakgrunnen. Den profilen er en bra travers.  

Aller siste bilde: Reåpnet badstue (etter at Bent ble så skuffet over at jeg brukte den som sportsbod at han ikke siden har snakket med meg)  og et par føtter. Stygg tå det der!

Sørtind på is og skare

Det var god skøyteis på vannene og isete og dårlig skiføre. Men lyset var jo fint. Januar har blitt de lange frokosters måned. Når TIFF og snart Nordlysfestival også legger et lokk over utferdsstrangen, er det kanskje ikke så galt at føret er dårlig og pudderføret har drysset ned et annet sted? 
I dag ble det også tid til å delta i Tromsøborgernes yndlingsbeskjeftigelse - vandre i mat, sports og klesbutikker. Intet mindre. Mølja er i hus. Det samme er drammen.

1244 og 1239 i Saltdalen

Aldri så lite samband på Facebook og så er det tur. Christoph hadde sett seg ut 1244 og Kent Hugo ville av visse grunner også ha med seg 1239. Det kunne vi greit forene i en tur. Vi la inn Saltdalen og tok ikke opp lia før vi har helt inne ved ei tjønn like under fjellet der inne. Fin rute og opp i øverhenget på god snø. Meget overrasket så vi en stor skredmark oppe i hola. Store flakskred fra begge sider. I går eller forgårs tenker vi. Etter vår mening løsnet på et lag av rim. Dette ble soldagen vår. Vi nådde opp i sola og hadde gleden av å se den skinne ikke bare på oss men på mange fjelltopper rundt om. Utsøkt nedkjøring. En skikkelig nedtur mao.

Kjølen her hjemme

Å kunne ta på seg skiene og legge i veg rett fra trappa skal aldri undervurderes. Utsynet fra Finnlandsfjellet sørover Balsfjorden er ofte fantastisk, og i dag truet sola med å titte med et halvt øye over horisontene og skyene der. I går sendte den jo en stråle eller to inn over fjellene våre, men  i dag var skylaget for høyt der sør. Men lyset og skyene er flotte nok de.  Vi la innover til Svarthammeren og videre helt opp på Kjølen på det flotteste silkeføre. Terminologien er kanskje noe uvanlig, men faktum er at vi fikk oss en skikkelig nedtur på vegen hjem. Fin fart, flotte svinger og ned kom vi i strålende humør!

Nyttårsturer i Rostadalen i Troms

Det ble nyttårstur i år også. Som for to år siden feiret vi igjen nyttårsaften på Rostahytta. Kald vinternatt og et magisk lys. Flott i fullmånelys, men også fantastisk med et lovende lys i fra sør på fjellene en tidlig formiddag. I år var Jojo, Jan Thomas, Gudmund, Marit, Hilde og Per Olaf  med.
Tilbake i byen - en kort tur på Raudtind. Endelig var det kommet sne og telemarksferdighetene kunne utprøves.